Mirakelgutten Mikal

14 år gamle Mikal Hodne Hageberg ble dømt til et liv i rullestol og kommunikasjon via pekebrett. I fjor besteg han Ulriken – til fots.

Vi møter Mikal etter en treningsøkt på Barnas Fysioterapisenter. Det er planleggingsdag på skolen og han har hatt en av sine to ukentlige treninger på senteret. Som regel gjør han unna treningen når klassekameratene i 9. trinn på Danielsen har gym. – Så går jeg ikke glipp av andre fag på skolen som jeg gjerne vil få med meg, forklarer Mikal og understreker at realfag er favoritten.

Grunnet komplikasjoner ved fødselen fikk Mikal en hjerneskade og, seks måneder gammel, diagnosen cerebral parese. Det finnes ingen kurativ behandling for diagnosen, men fysioterapi er ofte en del av behandlingstilbudet. En tilfeldighet førte til at foreldrene oppdaget Barnas Fysioterapisenter. –Vi ble tipset om senteret av en fysioterapeut i kommunen. Heldigvis fikk de en langtidsavbestilling som gjorde at Mikal kunne begynne kort tid etterpå, forteller Mikals mor Anne Berit Hodne. Siden Mikal var rundt syv måneder gammel har han trent intensivt på senteret. -I starten styrte det livene våre og vi trente med ham flere ganger om dagen, forteller Hodne. Men innsatsen skulle vise seg å bære frukter. Etter bare noen måneder kunne Mikal snu seg fra rygg til mage og senere krabbe. I dag går han.

Den intensive treningen Mikals mor sikter til, er selve kjernen i virksomheten ved Barnas Fysioterapisenter. Helt siden Jannike Rieber opprettet senteret i 1998 har de, som første senter i Norge, tilbudt intensiv motorisk trening til barn mellom 0 og 18 år med eksempelvis cerebral parese. De intensive periodene går over 3 uker og innebærer mange timers trening hver dag. På den måten oppnår barna en fremgang de aldri ville fått ved behandling for eksempel en gang i uken.

Treningen foregår både individuelt og i gruppe. I de intensive periodene er foreldrene med. Lek og moro er en naturlig del, men tung fysisk og motorisk trening er fundamentet. Mengden trening er på toppidrettsutøvernivå for mange av pasientene. Den bærende tankegangen ved senteret er å gi alle en sjanse til å utnytte hele det potensialet de har. Mikal, som etter hvert er som veteran å regne på senteret, har blitt en aktiv ungdom også på fritiden. Som regel er det kortere gåog sykkelturer han legger ut på, men et mildt sagt spenstig nyttårsforsett gjorde at han 28. juni 2019 nådde Ulrikens topp til fots. – Jeg hadde to nyttårsforsett i fjor. Det ene var å spise mer frukt og det andre var å gå til toppen av Ulriken. Jeg klarte ett av dem, smiler Mikal og sikter til sistnevnte.

Umiddelbart tenker man at for en som i utgangspunktet ikke skulle kunne gå, er det langt enklere å få i seg et ekstra eple om dagen enn å gå til toppen av Ulriken. Men Mikal er ikke typen til å velge minste motstands vei. Både han,familien og fysioterapeutene ved Barnas Fysioterapisenter har hele tiden utfordret diagnosen og utsiktene den gir, selv om det tar på både fysisk og psykisk. -Dessuten er han utstyrt med et velutviklet konkurranseinstinkt, legger mamma Anne Berit til.

Måneder med målrettet trappetrening og gradvis lengre turer, skulle forberede 14- åringen på den store turen til toppen av Bergens høyeste fjell. Med seg på laget hadde han sine to faste treningspartnere, fysioterapeutene Celine Christensen og Kristel Engeset. De har fulgt Mikal de siste årene og tente umiddelbart på ideen. Sammen med pappa Håkon Hageberg var de selvskrevne turkamerater på den store dagen.

En elektrisk rullestol var med som hjelpmiddel på første del av etappen, men måtte gi tapt lenge før starten på trappestien Oppstemten. Pappa Håkon tok da med seg stolen tilbake til bilen og tok Ulriksbanen til topps for å vente. Han så nok for seg å bli sittende en god stund, men hadde knapt fått satt seg før Mikal tok siste trappesteg over kanten. 90 minutter brukte Mikal til topps – gutten som var dømt til et liv i rullestol.

Selv virker han ikke så overrasket over at det gikk bra. Det er tydelig at treningen på senteret har gitt ham mestringsfølelse og gjør at han tør å sette seg mål. Selv om veien til målet er lengre for Mikal enn for mange andre, er belønningen ved å komme frem desto større. Når mamma Anne Berit skal fortelle hva Barnas Fysioterapisenter har betydd for dem, er hun ikke i tvil: – Det har vært redningen for både Mikal og for oss som familie. Vi hadde vært på et helt annet sted både fysisk og mentalt hadde det ikke vært for dette tilbudet.

Før vi avslutter, spør vi Mikal om han har satt seg et nyttårsforsett for 2020. Svaret kommer kontant; – Jeg skal gå fra Fløyen til Rundemanen!

Les mer om Barnas Fysioterapisenter her.